Er setteori funksjonalisme for det inkonsistent multiple?

Funksjonalisme i samfunnsvitenskapen er det synet som går på at en handling kommer av hvilken funksjon den fyller i systemet som helhet. Jeg skal vise med et eksempel. Følgende situasjon finnes: ”Per fyller bensin på bilen”. Samfunnsvitenskapen prøver å finne ut: Hvorfor det?
En metodologisk individualist vil si: ” Per har vurdert at dersom han ikke fyller på, vil bilen stoppe, på grunn av mangel på bensin. Dette vet han fordi han har opplevd det før. Dessuten ønsker han å bruke bilen til å kjøre til butikken, og om bilen stopper, kommer han ikke fram. Altså: Bilen går tom for bensin (x) + Per vil et sted han bruker bilen(y)= fyller bensin(P)” Oppsummert: (xy⇒P) Da har man forklart handling P, ved å vise til at dersom de to variablene (xy) forekommer, så alltid P. Dette er da en mekanisk forklaring av P.

En marxistisk funksjonalist kan si: Per fyller bensin fordi det er hans rolle i det kapitalistiske system. Typisk vil denne måtte fylles ut ganske intenst: Per har blitt bombardert med reklame fra han var liten, og på skolen har han ikke blitt opplært til å stå imot det konsumeristiske presset. Siden begjæret hans er strukturert av det kapitalistiske produksjonssystemet, tolker han krangelen med kjæresten som et tegn på at han må kjøpe noe til henne for å vise at han er glad i henne. Han setter seg derfor i bilen og kjører til butikken, men oppdager på veien at han har lite bensin. Han stopper derfor og fyller opp. Derfor sier funksjonalisten: selv om Per gjør P på grunn av xy, er den egentlige grunnen at han er en del av det kapitalistiske samfunnet.

Førstnevnte blir vanligvis kritisert fordi det ikke finnes noen sosiale mekanismer (dersom a, alltid b)– det finnes bare sosiale korrelasjoner med høyere og mindre sannsynlighet. ”Dersom du har doktorgrad i fredsforskning – blir du med 98% sannsynlighet ikke geriljaleder” (Fordi det fantes en i Bolivia en gang som hadde doktorgrad i fredsforskning som ble geriljaleder, blir prosenten 98 og ikke 100. Pga av de 2% –  ingen mekanisme, men en korrelasjon.)

Funksjonalismen blir kritisert fordi det alltid kan finnes en alternativ funksjonalistisk forklaring. Det er så godt som umulig å vite hvilken forklaring som egentlig er riktig, siden alle mulige hendelser kan forklares som produkt av systemet. Jamfør at enhver handling kan fortolkes til å forsterke Freudianisme.

Men nå – endelig til Setteori.
Setteori er utelukkende subraherende fra det multiple, men inneholder ingen predikater. Vil ikke det si at det er en modell for forklaring av det inkonsistent multiple som ikke har en kausal forbindelse til det det prøver å forklare?

Derfor gleder jeg meg til sannhetsbetingelsene.

Spørsmål etter 2. møte

Synes lesekrinsen absolutt går fremover og at stoffet både blir klarere og mer spennende. For å oppsummere enkelte av de mest sentrale spørsmålene som ble stilt (slik jeg ser det):

1. Spørsmål som tar for seg the Void/Ø:

Hva er hensikten og funksjonen til “the Void” i Badious filosofiske system som helhet? Hvis the Void kun er et annet navn på inkonsistent multiplisitet eller væren qua væren, hvorfor velger han å bruke denne betegnelsen?

Videre; hvordan kan vi si at the Void alltid er tilstede i enhver situasjon, rent bortsett fra som det tomme subsettet til ethvert sett (Ø). Finnes det noen annen måte å forklare the Voids ontologiske betydning og tilstedeværelse, gjerne på en måte som gjør det hele litt mer visuelt eller spatiotemporalt forestillbart? Det har blitt foreslått en sammenligning mellom the Voids betydning i et teller-som-en regime og en slags åpning eller “clearing” som gjør det mulig å telle en multiplisitet, litt likt dette: http://en.wikipedia.org/wiki/Tzimtzum selv om all annen sammenligning enn hva som tar for seg argumentets struktur er søkt. Er ellers sidestillingen av the Void og væren qua væren på noen måte lik Hegels sidestilling av ren Væren og Intethet i begynnelsen av Logikken? Prøver Badiou å gjøre noe av det samme poenget som Hegel her,  at Ren Væren som totalt ubestembar Væren innholdsmessig blir det samme som Intethet?

2. Spørsmål rundt sett-teori

Hvilket aksiom hos Zermelo-Fraenkls sett-teori unngår å gjøre væren om til En, dvs. hvordan bevares multiplisitet og forhindres formasjonen av et sett av alle sett? 

3. Værenshierarki hos Badiou:

Vi har snakket om å ha en konkurranse i det å tegne den beste visualering av Badious “værenshierarki”. Synes dette hadde vært fint.

Jonas: Hvis du leser dette, hjelp oss gjerne, vi har behov for din ekspertise og savner deg fryktelig.