Neste gang skal vi altså lese meditasjon 5 og 6. Innlegget fra Kyrre om å bruke innarbeidede norske ord synes jeg forøvrig er i tråd med det vi gjør når vi oppsummerer meditasjonene muntlig. At f.eks setteori = mengdelære er jo langt klarere? Men hva med multiplisitet? Mangfold synes jeg bare er sånn passe.
Ellers har jeg lånt fire bøker om logikk fra Reidar.
Synes lesekrinsen absolutt går fremover og at stoffet både blir klarere og mer spennende. For å oppsummere enkelte av de mest sentrale spørsmålene som ble stilt (slik jeg ser det):
1. Spørsmål som tar for seg the Void/Ø:
Hva er hensikten og funksjonen til “the Void” i Badious filosofiske system som helhet? Hvis the Void kun er et annet navn på inkonsistent multiplisitet eller væren qua væren, hvorfor velger han å bruke denne betegnelsen?
Videre; hvordan kan vi si at the Void alltid er tilstede i enhver situasjon, rent bortsett fra som det tomme subsettet til ethvert sett (Ø). Finnes det noen annen måte å forklare the Voids ontologiske betydning og tilstedeværelse, gjerne på en måte som gjør det hele litt mer visuelt eller spatiotemporalt forestillbart? Det har blitt foreslått en sammenligning mellom the Voids betydning i et teller-som-en regime og en slags åpning eller “clearing” som gjør det mulig å telle en multiplisitet, litt likt dette: http://en.wikipedia.org/wiki/Tzimtzum selv om all annen sammenligning enn hva som tar for seg argumentets struktur er søkt. Er ellers sidestillingen av the Void og væren qua væren på noen måte lik Hegels sidestilling av ren Væren og Intethet i begynnelsen av Logikken? Prøver Badiou å gjøre noe av det samme poenget som Hegel her, at Ren Væren som totalt ubestembar Væren innholdsmessig blir det samme som Intethet?
2. Spørsmål rundt sett-teori
Hvilket aksiom hos Zermelo-Fraenkls sett-teori unngår å gjøre væren om til En, dvs. hvordan bevares multiplisitet og forhindres formasjonen av et sett av alle sett?
3. Værenshierarki hos Badiou:
Vi har snakket om å ha en konkurranse i det å tegne den beste visualering av Badious “værenshierarki”. Synes dette hadde vært fint.
Jonas: Hvis du leser dette, hjelp oss gjerne, vi har behov for din ekspertise og savner deg fryktelig.
Etter å ha vore gjennom ein veldig god fyrstekrins så sit me att me med mange spørsmål, og det var semje om at me reknar med at fleire av desse vert oppklart utover i lesinga. Kanskje vil desse tinga fyrst vere interessante å sjå på når me seinare får litt betre grep om omgrepa til Badiou, men eg trur det har noko for seg å artikulere nokre av dei uklare momenta. Eg vil difor setje fram eit spørsmål som me nytta ein del tid på, og som kan vere greitt å få tilbakemelding på frå andre krinsmedlemmar som ikkje kunne vere med, eller frå andre interesserte på verdsveven: kva er situasjon.
Situasjon er tydelegvis eit sentralt omgrep, men det er ikkje heilt klart for meg kva Badiou meiner med det. På side 24 (i den engelske omsettinga) kjem det ein ganske klar definisjon: “I term situation any presented multiplicity.” På den måten må ein situasjon vere multiplisitet, både konsistent og inkonsistent, i den grad den vert presentert – og sjølve presentasjonen er fundamentalt multippelt. Denne definisjonen gjev meining til det Badiou seier vidare i den fyrste meditasjonen, at “ontology is a situation” og at “the ontological situation (is) the presentation of presentation“. Me lyt på den måten forstå ontologi som presentasjonen av inkonsistent multiplisitet, og difor ein situasjon. Problemet oppstår når Badiou seier på side 25 at multiplisitet deler seg i inkonsistent og konsistent multiplisitet og at “a situation (which means a structured presentation) is, relative to the same terms, their double multiplicity; inconsistent and consistent. This duality is established in the distribution of the count-as-one; insconsistency before and consistency afterwards.” Dette gjev meining til det at ontologi berre skal seie noko den inkonsistente mulitplisiteten, til rein mulitplisitet, før teller-som-ein-operasjonen kjem i spel, men sidan situasjon her viser til ein strukturert presentasjon der teller-som-ein er verkande, korleis kan ontologi, presentert inkonsistent multiplisitet, vere ein situasjon? Anten så må situasjon vere strukturert presentasjon, altså innanfor teller-som-ein-regimet, og difor uinteressant for ontologi, fordi ontologi er “the science of the multiple qua multiple”, altså utelukkande om rein multiplisitet; eller så er ontologi ein strukturert presentasjon, og difor i eit teller-som-ein-regime – “the count-as-one is no more than the system of conditions through which the multiple can be recognized as multiple” – og difor ute av stand til å snakke om rein multiplisitet.
Da var første møtet i Badiou-kollektivet unnagjort. De fleste var vel enige om at Badiou var mer abstrakt enn man hadde forestilt seg. Det ble derfor vedtatt å bare gå igjennom første meditasjonen.
Første innleder har en famlende start og gjennomføring, men fikk skryt for viljen. Lyden legges ut i løpet av uken.
Spesielt begrepsbestemmelsen blir viktig til neste gang, da vi skal gå igjennom både andre, tredje og fjerde meditasjon.
Dersom det er nokon som ønskjer å følgje med på diskusjonen som kjem til å utfolde seg på denne bloggen i tida som kjem er det mogleg å knyte seg til teksten utan å kjøpe boka. L’être et l’événement er lagt ut i engelsk omsetting her. Det krev registrering, men er heilt gratis. Lukke til!
edit: skrivefeil
Sitter og leser Parmenides-dialogen nå – det ser ut til at den er helt sentral til 1 meditasjonen. Anbefaler alle å lese den på nytt før første møte.
Den er forøvrig helt fantastisk. Synd at ingen lærere gadd å fortelle meg det mens jeg tok mastergraden i filosofi.
kalleconatus
tenkehette
inregard
Huffameg
tankefeil
musling8000
